Trangen til å kjøpe rosa ponnier burde avta med årene og være ikke-eksisterende fra rundt 10-års alderen. Hos meg har noe tydeligvis gått forferdelig galt. Hestejente har jeg vært fra jeg kunne snakke, og barnerommet mitt var fylt med barbiehester, ponnier og hesteplakater. Høydepunktet i måneden var når Pennyklubben-pakka kom med posten. Jeg fikk min første hest da jeg var elleve år, og trangen til å kjøpe rosa ponnier avtok, om ikke helt, men noe. Da jeg solgte hesten min på grunn av studier prøvde jeg de første årene desperat å glemme alt om hest, da jeg visste at det ble lenge, lenge til neste gang jeg hadde mulighet for å ta opp interessen. Etter TO ÅR, var jeg på min første ridetur, og det var gjort igjen. Da jeg var hjemme fra studiene om sommeren ble det mange rideturer på lånte hester og jeg prøvde desperat å få fylt opp "hestedosen" om sommeren, sånn at jeg kunne konsentrere meg om studiene når høsten kom. Når studiene nærmet seg slutten i fjor, kom jeg hjem fra Føtex (matbutikken) med en rosa ponny i bæreposen. Venninnene mine måtte fnise litt av meg, men syns det hele var litt søtt. Dagen etter kom jeg hjem med en lilla.. I sommer, når jeg flyttet tilbake til Norge kom det endelig hest hjemme på Amundrud igjen. To herlige kaldblodshester som jeg eier sammen med pappa. Lykke! Tanken på egen hest igjen hadde jeg fortrengt, men da jeg i en spøk nevnte det for pappa - og han ikke var fremmed for tanken, eksploderte det hele! En uke etterpå stod Bragen på hengeren på vei hjem, og en uke etter hentet vi Mira. Heldige meg! Siste halvår har jeg ikke klart å tenke på annet enn hest, men nyttårsforsettet for 2012 er å konsentrere meg noe mer om musikken og trompetspillet mitt, som jeg har jobbet så hardt for i mange år. Hestene er på plass, fritid er hestetid, men øvingen må komme først og brukes mest tid på. Fantastisk er det, å kunne kombinere de to! :-)
Det skal sies at ponniene bor i en eske, ikke i vinduesposten ;)
 |
| Bragen og Mira |
Flere bilder under etiketten "hest" :)
